Troende ducatister og nyfrelste skinnfetisjister
på jakt etter solen en regntung midtsommernatt
     
Lett inspirert av tidligere års suksess med mc-tur, ble også 2004-sesongens ovale mc-helg planlagt og gjennomført av en nokså heterogen gjeng bestående av småkårsfolk fra landet med begrenset kulturell kapital i bagasjen til mer avanserte kosmopolitter fra tiggerstaden. Mc-folk er enten vågale og/eller fordomsfrie. …eller så ensrettet i hodet at dansen omkring syklene opphever klassesamfunnets grenser.
     
En liten presentasjon av gjengen:    

Martine - byjente, profilert designer, prinsesse
på sin nylakkerte sølv Ducati Monster M750.

 

 

  

Pekå - finansmegler, på den tiden rentenist og gubbe med voksende horn i panna, på sin Yamaha TDM 850

 

 

  

Renate - urban budeie blant finansfiffen, Ekebergsoss med A-lappen på timeplanen,
-trygt vaglet på Pekå’s TDM

 

 

  

Anne - torpedo, den gangen mannejeger helt til grensen, på sin Kawasaki ER5

 

 

  

Finn - President, ølhund og gigolo, på sin da nyinnkjøpte Ducati 748 Biposto

 

 

  

Odd - enkel landsens sjel, livsløgner og Ducati-996 dødare, i anledningen på lånt Ducati Monster Dark 620ie
(takk til Kristin).

Torsdag 24.06.2004
Det var egentlig lite som minnet om midtsommer da følget på seks entret sine fem sykler for å utforske den svenske solkysten 24. juni 2004. -Eller kanskje var det nettopp en helt tradisjonell sankthansaften her oppe i nord? Det var i alle fall kaldt, og det regnet uavbrutt, varierende fra lett duskregn via striregn til regulært pissregn.
<regnbilde>

Ypperlige muligheter for å teste regnutstyr. Dessuten, trening på å kjøre på vått underlag får en jo aldri nok av?  ...bare fint med regn på tur, når jeg tenker meg om...

Vel, etter arbeidstid en torsdag møtte Oslofolkene gutta fra Drøbak ved Holstad i Ås for å  kjøre transportetappe, -E18 til Rakkestad. Etter første bensinfylling der gikk turen innover skogen i Indre Enfold, mot Ørje der siste deltaker, -Anne,  sluttet seg til laget. Greie veier fra Rakkestad, - men pga regn fikk turen til (syd for) Ørje også litt preg av å være transportetappe. Fra møteplassen og innover i Sverige, Rv 105 på norsk side og 164 på svensk side. Variert og fin vei, - masse svinger, og anbefalt turrute av SMC - den svenske søsterorganisasjonen til NMCU. Definitivt en vei å prøve på tørt føre ved en senere anledning. Skjønt det var mye skogsmiljø, så faren for å måtte øve seg på nødbrems eller å finne idealsporet gjennom frittgående harepuser, Bambi og skogens konge var nok tilstede. Slikt demper rykningene i høyrehonda noe. Dessuten dugget visst visirene, -særlig i svingene.

<kartbilde>

 

  

Litt storveikjøring ble det også (men vi innrømmer det aldri), fra Ed og ut til Grebbestad og Tanumstrand som ble endepunkt for dagsetappen. Campinghytte, dvs -hus ble skaffet og syklene parkert slik at førerne kunne vrenge av seg mer eller mindre våte klær. Så inntak av noen velfortjente øl etter kjøringen. Tross protester mot følgets hang til ekstravagant comfort, ble kvelden outsource’et til den lokale restauranten med bar.
 

 
 
 
 
 
Fredag 25.06.04
Morgenen opprant uten sol, men heller ingen plagsomme tømmermenn, jevnt grå himmel (dyp grå) med stadig trussel om regn. Kjøreutstyr ble hentet frem og de siste forsøk på å tørke fuktige plagg ble gjort.
 

 

Været ble egentlig helt greit for turkjøring, grått med regnet uteble. Regndressene forble likevel på. Første rast på dagsetappen ble Lysekil. Som inntil denne dagen kun hadde vært et skilt ved E6 for flere i følget. Brunch ble inntatt på beste bikers manér, - ved en junkfoodkiosk nede ved havnen, med syklene parkert like i nærheten.

 
 
 
Fra Lysekil gikk turen til Marstrand, - en perle på den svenske Vestkysten. Et særegent lite sted der en må ta en liten passasjerferge over en jort sund. Syklene måtte altså etterlates. Hm…pauser med mat og drikke på mc-turer smaker liksom ikke helt det samme når en ikke kan sitte å stirre forelsket på sin tohjuling. Men Marstrand levde klart opp til sitt rykte. Dessuten så vi her solen for første gang på turen.
 
 
 
Med ettermiddagen snikende innpå oss, dukket temaet overnatting opp, så følget entret syklene sine igjen og la ut på siste etappe denne dagen. Mot Stenungsund, skulle det vise seg. Moro kjøring ut fra Marstrand, gassrullen fikk tidvis prøvd seg. Som førstemann til en planlagt avkjøring, stoppet Odd for å vente på resten av følget. Bare for å registrere at Martine forsvant rett forbi krysset i et meget respektabelt tempo. Yiiihaaa, forfølgelsen ble satt i gang. Definitivt moro.
 
Campingplass ble løsningen i Stenungsund, - det skulle etter hvert vise seg at ikke alle trivdes med dette. PK og Renate valgte å dele en luksuriøs hytte. Kanskje ikke av de største…men dog.
 
 
 
 
 
 
 
Masse party på campingplassen om kvelden, uten at følget ble involvert i dette. Narsissistisk trakk gjengen seg tilbake og var seg selv nok, mat og drikk. Hyggelig!
 
Resten av følget innlosjerte seg i en godt brukt og slitt campingvogn, med innlagt sporer av veletabert fuktskader. Helt krise for enkelte. Noen klarte å komme seg gjennom natten med søvn, andre tilbragte den søvnløs nede ved vannet. Morgenen var i alle fall ganske vakker. 
 
 
 
 
Lørdag 26.06.04
Oppbrudd med frokost og vask/mekking av syklene før avreise. Rollene ble fordelt etter kjønnsmessig tradisjonelt mønster. For en gammel raddis er jo det nesten litt radikalt, ikke?